Staging Perception. Theatricalities in Marcel Proust’s À la recherche du temps perdu

Synne Ytre Arne
DOI: https://doi.org/10.18261/issn.1504-288x-2020-02-08
2020-11-10
Norsk Litteratur­vitenskapelig Tidsskrift
Abstract:I doktoravhandlingen undersøker jeg det jeg omtaler som iscenesettelser («staging») av sanseopplevelser og sansefenomener i Prousts forfatterskap. Ordvalget reflekterer argumentet mitt: At de teatrale kvalitetene ved Prousts framstilling av sansning er så framtredende at vi kan anse skrivemåten hans som en form for teatral skrift. De ulike formene for teatralitet (eller «teatralitetene») som Prousts iscenesettelser produserer, tematiserer og speiler er det objektet avhandlingen min utforsker. Analysematerialet mitt er primært hentet fra På sporet av den tapte tid (1913–1927), men jeg trekker også linjer til sakprosa og skjønnlitteratur som Proust skrev før han begynte arbeidet med romanen. Ved å se hovedverket i lys av den tidlige tekstproduksjonen kommer det tydelig fram at Prousts velkjente påstand om at det er kunsten – og da først og fremst romanen – som best kan synliggjøre livet slik hver av oss erfarer det er en tese som springer ut av flere års eksperimentering med ulike sjangre og framstillingsmåter. Allerede i 1902, i en artikkel om Paris’ salonger utgitt i Le Figaro, konkluderer Proust med at det vil være nytteløst å tro at man skal kunne formidle en følelsesmessig engasjerende opplevelse ved å analysere og forklare den. Da vil han heller forsøke å vise fram inntrykkene sine, for at leserne skal oppleve det som om de selv har vært til stede: «Men hvorfor analysere denne mottakelsens sjarme?», skriver Proust: «Jeg vil heller forsøke å få dere til å føle den ved å vise dere prinsessen, travelt i ferd med å ta imot gjestene sine» (Contre Sainte-Beuve, 446, min oversettelse og mine kursiver). Men hvordan kan den som skriver best, gjøre leseren i stand til å erfare hvordan noe har sett ut og føltes for en annen?
What problem does this paper attempt to address?